Uten velferd for alle ville vi aldri blitt «verdens beste land å bo i». Vi ville fått store sosiale forskjeller mellom folk, og mer mistillit og et høyere konfliktnivå. Over tid ville næringslivet og arbeidsplassene lide.
Støstad presenterer en fjerde vei for velferden – et konkret innspill til hvordan vi bør styre velferdstjenestene våre i framtida. Han tar utgangspunkt i kjernetjenestene i velferden; helse-, omsorgs- og skolesektoren. Verken velferdsmarkeder, New Public Management eller tradisjonell offentlig velferd er gode nok plattformer for framtidas velferd. Forfatteren avkler elegant at «pengene følger brukeren» og «brukerens frie valg» gir mer og bedre tjeneste for alle.
Den fjerde veien, en samskapsmodell, betyr et løft for å spre beste praksis, øke tilliten til de ansatte og forbedre samspillet med brukerne i forhold til tradisjonell offentlig styring. Støstad argumenterer for fortsatt felles ansvar og drift for kjernetjenestene i velferden, og begrunner det med å ta vare på den norske modellen og unngå økte forskjeller. Samtidig er formålet med boka å utvikle en fellesskapsbasert velferd for framtida heller enn å avdekke konkurranseutsettingens ulemper.