Øivind Varkøy presenterer i denne boken forskjellige filosofers, pedagogers og musikkoppdrageres begrunnelser for musikkens plass i pedagogisk virksomhet – fra Platon og Aristoteles, via Schiller, Den tyske ungdomsbevegelsen og Adorno, til vår egen tids Reimer og Elliott, Bjørkvold og Dale.
Varkøy viser hvordan ulike ideer har fått gjennomslag i norske læreplaner frem til i dag, og presenterer i bokens siste kapittel sin egen legitimeringstenkning knyttet til en diskusjon av den musikalske erfaringens egenverdi.