I „krimmigrasjonens tidsalder“ blir grensekontrollen mer og mer politiaktig, mens justisfeltet i bred forstand preges av at utlendingskontroll flyttes inn mot sentrum av virksomheten. Kriminalitet, straff, migrasjon og statsborgerskap har blitt størrelser som hører naturlig sammen.
Globaliseringsprosesser innebærer særegne utfordringer både for straffesystemet og for nasjonalstaten generelt. En rekke apparater og teknikker er satt i arbeid for å administrere og kontrollere mennesker som ikke hører hjemme på statens territorium. «Utlendingen», «asylsøkeren» og «tredjelandsborgeren» er blitt sentrale forvaltnings- og kontrollobjekter både for den norske staten og for EU som helhet. Med ulike innfallsvinkler, juridiske og samfunnsvitenskapelige, diskuterer kapitlene forskjellige sider av denne brede europeiske utviklingen.