Carl Lumholtz (1851-1922) var Norges eneste tropeoppdager, verdensberømt i samtiden for sine ekspedisjoner til Australia, Mexico og Borneo. Han ble overøst med æresbevisninger og ordener og nevnt i samme åndedrag som Nansen og Amundsen, Stanley og Livingstone. Ekspedisjonene nedfelte seg i fire store bokverk og flere enorme samlinger, som i dag befinner seg på museer i inn- og utland. Det dreier seg om knokler og hodeskaller, preparerte dyr og et femsifret antall gjenstander han samlet inn fra urfolkene han levde sammen med i årevis av gangen.

Fra Lumholtz’ hjemsted på Lillehammer følger Morten A. Strøksnes i oppdagerens fotspor ut i verden, til fjerne regnskoger, ørkener og fjellmassiver. Reisene kombineres med et omfattende pionerarbeid i norske og utenlandske arkiver, ikke minst i USA, som var Lumholtz’ base i tretti år.

Den verdenen Lumholtz ble født inn i, framstår som ganske fremmed. I løpet av hans levetid ble imidlertid verden moderne. I dette spennet mellom det ukjente og det velkjente har Strøksnes boltret seg i et usedvanlig rikt materiale. Slik avdekker han ikke bare Lumholtz’ liv og samtid i all dens prakt, villskap og voldelighet; han bruker også Lumholtz’ tid som et mørkt speil for vår egen tid – og alle dens kriser.

Om Lumholtz levde et oppsiktsvekkende interessant liv, er hans historie aldri blitt fortalt, før nå. “Lumholtz’ gjenferd” er et omfangsrikt, ambisiøst og unikt verk, illustrert med fotografier og kart.