Legalitetsprinsippet har en selvsagt plass i juristens bevissthet. Prinsippet skal være skjoldet som verner borgerne mot statens maktutøvelse, garantisten for at myndighetenes inngrep overfor den enkelte har demokratisk forankring, og en av bærebjelkene i rettsstaten. Legalitetsprinsippets hjemmelskrav har likevel ikke et presist rettslig innhold, og litteraturen om prinsippet baserer seg stort sett på en analyse av et knippe utvalgte rettsavgjørelser.
I denne boken går Tomas Midttun Tobiassen utenom teorien og ser på hvilken betydning prinsippet er gitt i praksis. Boken bygger på en analyse av 118 avgjørelser fra Høyesterett der spørsmålet var om myndighetene hadde tilstrekkelig grunnlag i lov til å foreta inngrep overfor enkeltpersoner. Analysen gir innblikk i hvordan Høyesterett i praksis har anvendt legalitetsprinsippet – en praksis som til dels skiller seg fra det som tidligere har vært beskrevet i juridisk litteratur.