Denne boken behandler de innsatsforpliktelser, krav og begrensninger Grunnloven og EMK stiller til en effektiv og samtidig rettferdig straffeforfølgning. Den tar derfor opp både de virkemidler staten må ta i bruk for å verne den enkelte mot kriminalitet, og de grensene som gjelder for denne virksomheten. Disse funksjonene kan komme i konflikt med hverandre. De må avpasses og balanseres. I sine bestrebelser på å sikre (potensielt) fornærmede må staten ikke krenke siktedes (eller andres) rettigheter.
Det er de overordnede menneskerettslige forpliktelser etter Grunnloven og EMK som er bokens hovedfokus, men fremstillingen viser også hvordan disse forpliktelsene er gjennomført i lov og praksis.
De emner som tas opp er tidligere behandlet i boken “Rettsstat og menneskerettigheter”. De videreføres og utvikles her. Straffeprosessen er et så viktig menneskerettslig felt at en egen bok er på sin plass.