Denne boken undersøker hva forskere og gravejournalister kan lære av hverandre. Begge disse gruppene har samfunnsoppdrag som handler om å søke ny og sann kunnskap, de bruker mange av de samme metodene – og møter etiske problemer, dilemmaer og usikkerhet i arbeidet. For begge gruppene er kjernen i virksomheten å publisere innsikten de kommer frem til. For journalistenes del handler de fleste etiske diskusjonene om hvordan kunnskapen blir formidlet. For forskernes del handler det oftest om hvordan den samles inn.
Boken er en dialog mellom to forfattere som kjenner hverandre godt – de er far og sønn. De viser til både egne opplevelser og teori, og drøfter blant annet om forskningsetikken er strengere enn medieetikken, og hva forskere og journalister kan lære av hverandre om søken og formidling av sann kunnskap.
Tarjei Leer-Salvesen (f. 1977) har 25 års erfaring som journalist fra blant annet Fædrelandsvennen, NRK Brennpunkt, Dagbladet og Klassekampen. Han har arbeidet med undersøkende metode både som gravejournalist, fagbokforfatter og i undervisning.
Paul Leer-Salvesen (f. 1951) har arbeidet som forsker og professor i etikk ved Universitetet i Agder i mer enn 25 år. Han har lang erfaring med kvalitative metoder som dybdeintervjuer og feltarbeid, blant annet fra forskning i fengsler. Han har også veiledet en lang rekke PhD-studenter og masterstudenter i disse metodene, og arbeidet med forskningsetikk i flere etiske komiteer.