Faglig veiledning er ikke knyttet til én profesjon, men er like viktig for alle profesjoner som arbeider nært mennesker.
I boken presenteres ulike teoretiske tilnærminger som alle er knyttet til en humanistisk eksistensiell idetradisjon. Ved hjelp av disse teoretiske tilnærmingene løftes erfaringskunnskap fram, og viser at teori og praksis henger sammen. Det er ingen god teori uten at praksiskunnskapen er til stede, og det oppstår heller ingen god praksis dersom den er løsrevet fra all teori.
Kapitlene i boken danner en helhet hvor betydningen av møtet vektlegges som det essensielle. Det er i møtet mellom veileder og veisøker at utveksling av teori og praksis skjer, og det er i dette møtet relasjonens betydning tydeliggjøres. Bokens ulike bidrag vektlegger relasjonen mellom veisøker og veileder, samt relasjonen mellom den profesjonelle og pasient/bruker. Bokens målgruppe er studenter innenfor helsefag, veiledere, undervisere og også forskere.
Bokens redaktører har begge lang erfaring som veiledere, som undervisere og forskere innen veiledningstematikk. Begge er knyttet til Universitetet i Stavanger. Grethe Heidi Bjerga er sykepleier og ph.d., og Kari Vevatne er psykiatrisk sykepleier og dr.polit.